Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes.

Jeg vil starte dette innlegget med et sitat av den amerikanske medieviteren Neil Postman; ”Barna begynner på skolen som spørsmålstegn og forlater den som punktum.” 

Dette sitatet brente seg fast da jeg først leste det for noen år tilbake, og det har blitt flittig brukt i diskusjoner senere. For hva er vår oppgave som skolen? Jo, vi skal lære våre elever kunnskap. Ofte blir det satt et “er lik-tegn” mellom kunnskap og et riktig svar. Vår oppgave som kunnskapsformidlere i skolen kombinert med barns evne til å stille spørsmålstegn tror jeg i noen tilfeller kan slå uheldig ut. Ikke at vi fjerner alle spørsmålstegn de måtte ha ved at vi metter dem på kunnskap, men at vi kanskje gir dem så mange “riktige svar” at de slutter å spørre “men hvorfor?”.

Dette er en av grunnene til at jeg vil bli rektor. Jeg vil inspirere mine fremtidige elever og fremtidsledere til å tenke selv, til å tørre å stille spørsmålet “men hvorfor?” og diskutere alternativer til det vi kjenner som “det riktig svaret”. Dette tror jeg vil hjelpe elevene til å bli selvstendige og tenkende individer, som også er et ansvar vi på Bjøråsen skole har. Skolen er ikke bare en institusjon for læring av fagkunnskaper, men en arena hvor vi skal danne og forberede barn til å bli gode samfunnsborgere. Vi som skole ønsker å være med på å forme elevene til å tenke utenfor boksen, være løsningsorienterte og bidra i det større samfunnet med sine egne ideer.

Vi på Bjøråsen skole setter samarbeid høyt på alle arenaer, fordi vi vet det fremmer læring. Vi utvikler nysgjerrige og kreative elever som bygger kompetanse for fremtiden og som er i stand til å delta på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv.  

Vi fremsnakker våre elever, vår skole, vårt nærmiljø og hverandre. Vi vil skape en skole der elevene mestrer og foresatte føler seg trygge på at barna har det bra og får den beste opplæringen. 

Vi er en skole i vekst hvor det er mange spennende muligheter, både nå og i fremtiden.

Som en avslutning på dette innlegget vil jeg trekke frem et passende sitat av Roald Dahl; “Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den”. Denne gnisten vil jeg tenne hos elevene på Bjøråsen skole.