Martin Luther King og Malcom X, samme mål to forskjellige veier.

De kjempet for et fritt samfunn der rase og hudfarge ikke hadde noe å si. Malcom X og Martin Luther King, to forkjempere som satte sine spor i menneskerettighets historien.

Malcom X (19.05.1925- 21.02.1965)


«I see America through the eyes of the victim. I don’t see any American dream – I see an American nightmare.» 

– Malcom X

Malcom X var en afroamerikansk politiker og aktivist. Malcom ble født i Omaha, USA. Hans oppvekst var veldig tøff. Han ble tidlig foreldre løs og flytta til blant annet Michigan, Boston og Harlem. Forholdene han vokste opp i var harde han opplevde mye rasisme og fattigdom. Dette førte til at han som ung ble gatekriminell. I 1946-1952 sonet han en fengselsstraff for ran, men under denne dommen opplevde Malcom en oppvekning, han begynte å lese mye og begynte å utvikle tanker om noe han skulle kjempe for til sin siste pust.

Hva var det kan kjempet for til sin siste pust?

Malcom X var en borgerrettighets forkjemper. Han kjempet for at afroamerikanere og muslimske afroamerikanere skulle få leve i et likestilt samfunn. I et samfunn uten rase skilte områder. I et samfunn der afroamerikanere hadde en stemme. I et samfunn der borgere med farger ikke levde i økonomisk undertrykkelse, og i et samfunn der man ikke var redd for rasistisk vold og sitt eget liv. Dette skulle han kjempe for til og med hvis vold trengtes, til sin siste pust.

«Our objective is complete freedom, justice and equality by any means necessary.» Malcom X

Martin Luther King Jr (15. januar 1929, Atlanta, Georgia, USA – 4. april 1968, Memphis, Tennessee, USA)

“I still have a dream, a dream deeply rooted in the American dream – one day this nation will rise up and live up to its creed, ‘We hold these truths to be self evident: that all men are created equal.’”

– Martin Luther King Jr

Martin Luther King Jr var en borgerrettighetsforkjemper og amerikansk prest. Martin Luther King Jr er mest kjent for å i 1950- og 60-tallets USA ha ledet den ikke-voldelige borgerrettighetskampen.

Martin Luther King vokste opp i Georgia og gjennomførte skolegangen sin innenfor det rasesegregerte, offentlige skoleverket. Han fulførte Bachelorgraden i teologi ved Morehouse College i Alabama, der hadde også hans far og bestefar gått. Etter tre år med teologistudier. Han fortsatte studiene i Boston, etter tre år med teologistudier og i 1955 fullførte en doktorgrad.

King var samfunnsengasjert med særlig interesse for borgerrettigheter, og allerede på dette tidspunktet var han medlem av hovedstyret i National Association for the Advancement of Colored People, dette var og er i dag den største organisasjonen av sitt slag.

hva kjempet han for?

Martin Luther King kjempet i bunn og grunn for det samme som Malcom X. I likhet med Malcom X kjempet King for et fritt og likestilt samfunn der hudfarge og rase ikke hadde noe betydning. Det eneste som skilte dem var tid og hvordan man skulle komme frem det tet man mente. King var eldre enn Malcom X derfor var han et forbilde for han og andre aktivister. Den andre forskjellen var hvordan de demonstrerte. Malcom X mente at det var greit å bruke vold siden det ble brukt vold mot dem, Martin derimot mente at dette ikke var greit. Han mente at å bruke vold ville gå imot det han sto for, han mente at å snakke med hverandre, forstå hverandre og vise kjærlighet ville løse alt.

 “Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.” Martin Luther King Jr

Hva slags påvirkning etterlot de seg?

Selv om de hadde ulike måter å kjempe for sine meninger hadde de et og samme mål, nettopp det at amerikanske borgere med farge skulle behandles likt som de hvite. Etter at Malcom X ble drept var det mange som ble inspirert av hans forkjemperes tanker og metoder. (På 1970 tallet oppsto blant annet oppstands gruppen Black Panther som var inspirert av Malcoms ideer. ) Mens Martin Luther King trodde på mer fredfulle forskjempelses metoder. på grunn av hans arbeid fikk hsn nobel fredspris prisen i 1964. King bidro også til å endre noen av de viktigste lovverkene i amerikansk lov som ble skrevet i løpet av etterkrigstiden. Kings fødselsdag 5. januar, ble i 1986 offisiell høytidsdag i USA, Og i 2011 åpnet daværende president Barack Obama et eget minnested for King i Washington D.C. Talene hans har blitt historiske og ilden hans brenner fortsatt.

Av Lulbore Bajrami

Separator image Posted in Nyheter.